KUNSTNER BJØRN RICHTER
Kunstnerens atelier og gallerier ligger i den nordlige del av Farris, en halv time fra Larvik, Sandefjord eller Skien.
Bjørns bakgrunn og arbeidsområde er design, kunstmaleri, illustrasjon, skulptur og formgivning samt bøker, essays og reisereportasjer med egne motiver.
Kreativiteten går i mange rettninger, Bjørn har bl. annet skapt verdenskjennte monumentalskulpturer for Legoland i Danmark, er tilknyttet amerikanske bildebyråer og forlag, og har hatt utstilllinger i utlandet og Norge. Etter mange års opphold i Tyskland, USA og Danmark ble det Norge i 1984.
Gouache-maleriene er den mere reflektive, alvorlige delen av Bjørn Richters kreativitet og det som ligger hans hjerte nærmest.
Motivene berører spørsmål omkring menneskets ytre og indre miljø, uttrykkt i en ofte surrealistisk stil stimulert av filosofisk og psykologisk refleksjon.
Bildene er malt med “Goucha-farger” en vannoppløselig farge som i motsettníng til akvarell dekker den underliggende farge jo mere tyktflytende den påføres. Maleriene skapes ved hjelp av sprøytemetoder og diverse male og grafiske teknikker.
Klikk på bildene for å se større utgave uten beskjæring.
373 Vi er bare flyktige passasjerer på kloden vår. Vi har glemt at kloden skapte oss og ikke omvendt. Men mens vi jakter etter lykken blir planetens tålmodighet det skrøpelige miraklet.
378 Kanskje lykken er å gjenoppdage intensiteten, gjøre noe helt ut, reflektere over tidens dimensjoner …gjenerobre helheten?
406 Vi er bolig for vårt eget univers, og hvis vi har motet, kan vi oppleve det mirakuløse. Men vi må gi slipp på det vante og trygghet og frihet danser sjelden i takt.
481 Det ligger alltid en båt og venter på deg til utflukten inn i det umulige, …er til ettertanke før reisen.
426 Jeg skaper "Evighetsfossen" ..en hel verdens drøm.
363 Fortsatt fosser det fra uberørte fjelltopper. Framdeles kan vi undres over strømmens klarhet. Kanskje fossens magi kan lære oss å dele våre privilegier?
366 Kun i tilliten våger vi å avsløre våre nakne sanser, kun gjennom kjærligheten gjenerobrer vi det tause språket vårt.
420 Verden trenger fantasi og fabel, spørsmål og undring. Kanskje, om vi tør utfordre egne grenser, vil vi kunne akseptere det umulige.
480 Hvor lenge ser vi på klodens forfall før vi verdtsetter våre egne privilegier.
144 Jeg er priviligert, Jeg kan skape mine egne drømmer.
446 ..kanskje forbrukersamfunnet desperat trenger psykiatrisk assistanse ?
444 Vår egen idyll er illusjonen om den såkaldte "hele verden" Men utenfor våre nymalte gjerder venter en global Natur i krise på solidaritet. Når tar vi stilling til vårt groteske forbruk, ..når deler vi vårt vanvittige overskudd innen katastrofen når vårt nydelige gjorde?
031 ..å turde tenke visjonert, å gjenoppdage fantasien å gjenerobre motet, å bryte med falsk trygghet å utfordre kvelende konvensjoner, er å begynne livet !
427 Motivet er det eneste oljemaleri i en stil som jeg ellers kun utfører med gouachefarger. Ide-verdenen er den samme, erkjennelsen av det ytre miljøs tilstand er bare en avspeiling av vårt mentale landskap. Slik kan kun innsikt i egne åndelige verdier og motiver ta vare på den ytre naturen som har skapt oss.
107 For den som tør bryte med livets som-om idyll blir gjenfødselen et underbart mirakel.
455 Utfordringen er det mulige umulige, og det umulige er ofte på trass.
333 Du er alltid velkommen til en hvil på benken under epletreet i eplet på gresset under en vakker himmel. For benken er til meditasjon dersom du vil reflektere over hvorfor du undres så lite over det umulige. Og her kan du gruble uforstyrret over hvordan du så mirakuløst unnslapp ditt etablerte sinn en stund, Og kanskje du vil ønske å bli på benken hele dagen fordi alt synes så riktig, så lyst og normalt.
101 Når intetheten er dimensjonen, når det uendelige blir magien, når evigheten oppleves som det underbare, er det lett helt ubekymret å forsvinne i ubetydeligheten.
109 Håpet er motet til å trå den ukjente stien mellom illusjonen og virkeligheten. Jeg fester da båtens tau til min bredd og lar spørsmål og tvil nå min mekaniske verden.
119 Den gamle eiken stod på åkeren ikke langt utenfor Larvik. I min første tid i Norge ble det ærverdige treet til et utall av versjoner i akvarell, gouachemalerier og grafikk. Jeg opplevde treet i alle værsistuasjoner og årstider men i 90-tallet måtte det gi opp på grunn av alder og ble fjernet. Tilbake var kun åkeren og vemod. Men det lever videre i mange av mine motiver.
280 Sommerfuglen er for meg symbolet for spontanitet, håp, opprinnelighet og forandring. Slik blir den min allierte i troen på tilværelsens små mirakler.
397 Jeg fant det i en forlatt dansk låve, et fryktsomt fjøsvindu innrammet av tjukk mur. Det minnet meg om menneskesinnets angst for å afsløre sin verden. Det manglet et glass i vinduet, .. man kaldte det en skade og var hurtig til å reparere tilbake til det kjente, -kopien av sin egen fasade. Da fant jeg en rose og hjalp den på vei, nå trenger dens røtter inn i den gamle mur og dens blader når mørket bag glasset, ..og jeg kan vente.
214 Vi kan velge å se på kaos som bevissthetens salt, ettertankens surstoff, ..den nødvendige mentale revolusjon som lar sinnet puste på nytt -som viser vei mot utrådte stier.
365 Jeg forsøker å beskrive det ubeskrivelige, å tenke det utenkte -å møte uendeligheten. En kort stund lykkes det, og fossen når å dugge mitt ansikt.
472 Det er lett å dele drømmer og visjoner med min ven i gresset i plakaten på husveggen ..et fjernt og glemt sted i vår forunderlige Verden Ubekjymret skaper vi vår egen virkelighet til dagens mirakuløse siesta, hvor grensene mellom hverdagen og utopi forlengst er forsvunnet.
261 Livets vei byr på savn og smerte, undring og lengsel ...men bagasjen din inneholder motet til å la sinnet ditt blomstre.
327 Tiden svinner og juvelen siger hjelpeløs fra hånden mens vi skamløst fortsetter å hevde våre skamløse krav.
353 Vil det av vekst-mantraen kondisjonerte, mekanisk konsumerende vesen som kalles menneske noensinne kunne sanse Naturens språk?
202 Du nærmer deg det mirakuløse når du tør tenke utenkte tanker - når du kanskje fatter det ufattelige. For da åpner du vinduet og lar det umulige fylle din verden.
376 Gresspakken er fra meg til deg. Jeg ser den som vår indre kjerne, den bortgjemte frodigheten, den spontane kraften som ligger dypt i oss. Den forteller om håpet på trass, som ny næring til ditt indre univers. Det er alltid en gresspakke som venter, og sommerfuglerne deltar som en hilsen fra det lyse og spontane, og oppfordrer til visjon og fantasi.
442 Utfordringen er leken med det utenkte, det er provokasjonen av det umulige, ...ved satsningen og risiko, å kunne akseptere kaos uten frykt for fiasco og nederlag. En lykkelig stund bare, men i skamløs disrespekt for etablerte grenser.
360 Alltid er det håpet og alltid på tross... for selv i mørket spirer frøet, og vår avgrunnsdype vrede må blibli kraften som lar planter blomstre, og trær vokse mot himmelen igjen.
114
601 "Valmuer", originalmaleri 100x100 cm Akvarellfargene til valmuene utstråler en glød og optimisme som varmer hele året og er "sjele-terapi" især i den lange mørketiden.
614 "Vinter-eiken på åkeren" mellom Larvik og Kvelde. Jeg har malt utallige variasjoner av denne eiken og i alle årstider. Engang i 80-tallet blev den for gammel og skøpelig og måtte fjernes.
625 "Orkide" Original 120x120 cm Akvareller i denne størrelsen monterer jeg på lett plate og preparerer med vannbasert mattlakk. Bildet står uten glass som ville innebære stor vekt og især problemer med reflekser. Akvarellens brillians blir bevart og intet forstyrrer det direkte inntrykk.
633 "Tre båter på sjøen" Origilnal fra Lofoten. Akvarell er en vanskelig maleteknikk, det kreves et spesiellt temperament til vannfargenes luner. Det lyse og det hvite kan ikke bare males på eller korrigere som med olje men krever papirets hvite bunn.
634 "Lofotfiske" Litt nostalgisk. Bildet er fra 1980 tallet hvor de fleste båter fremdeles hadde karakter og sjel. En del av de gamle type trebåter er i bruk, men de fleste lagt opp i stille fjorder og etterhånden erstattet med fartøyer av stål og plast og høy-tech fiske gear.
622 "Laksender over Siljanelva" Olje, original 130 x170 cm Dette maleri er et av de ganske få oljemalerier jeg har malt. Men det får lov å snike seg inn serien av akvareller i denne boken.
623 "Kjøttmeisen i matfatet" Selv blant en art kan fuglerne ha mye forskjellig "personlighet". Denne meis hadde bestemt seg for å legge beslag på matfatet en halv time. Den fløy først, da vi kom tett på og strøk den over ryggen. Det synes å foregå utrolig mye rart i et par kvadratmillimeter meisehjerne.